Fagområder

Afasi er en ervervet språk og kommunikasjonsvanske som skyldes en skade i hjernen etter et hjerneslag, hjerneblødning eller et traume (ulykke)

Når afasi har oppstått etter en akutt skade i hjernens språkområder er rask hjelp helt avgjørende for å begrense skadeomfanget. Dersom pasienten får medisinsk hjelp innen en time etter hjerneslag, hjerneinfarkt eller akutt hodeskade vil langt mindre vev i hjernen være ødelagt. Hjerneskaden vil gi mindre alvorlige konsekvenser ikke bare språkmessig men også for det motoriske, sensorisk og kognitiv fungering.

Språkvanskene kan medføre:
⦁ Vansker med å snakke/ordletingsvansker
⦁ Forståelsesvansker eller man strever med å få sagt det man ønsker, her kan det være behov for at språkferdighetene må læres på nytt, styrkes og holdes ved like.
⦁ Vansker med å forstå og bruke andre former for kommunikasjon (som gester og kroppsspråk)
⦁ Evnen til å lese og skrive kan også påvirkes.  

Alvorlighetsgraden og skadeomfang og vansker vil variere. Dette innebærer både hvilke områder av språket som rammes, og i hvor stor grad. Afasi kan forekomme i alle aldre. Det bør henvises til logoped snarest mulig etter at en skade på hjernen er inntruffet.

Forskning viser at hjernen har størst potensiale for rehabilitering de første 3 måneden etter en akutt skade. Denne fasen kalles for spontanbedringsperioden, her bruker hjernen naturlige prosesser til å forsøke å reparere og kompenser for den skaden som har oppstått. Før trodde man at denne prosessen ble svekket med økt alder men ny forskning viser at:
⦁ Hjernen er plastisk, og kan dermed kompensere for skader hele livet
⦁ Riktig trening bedrer språklig/kognitiv funksjon
⦁ Språktrening her en effekt ut over spontanbedringsperioden
⦁ Trening bør starte så tidlig som overhodet mulig etter skaden
⦁ Språktrening bør være intensiv, både i tidlig og kronisk fase.
⦁ Trening bør utarbeides og gjennomføres av en erfaren logoped
⦁ Det er individuelt hvor lenge intensiv språktrening bør vare.

Trening
Et treningsprogram for Afasi bør utarbeides av logoped og innebære daglige økter med trening.
Nasjonale retningslinjer for behandling av Afasi anbefaler minimum 5 timer logopedisk behandling pr. uke.

Andre kommunikasjonsvansker
Tilleggsvansker som virker inn på språk- og taleproduksjonen:
⦁ Dysartri – Talevansker som skyldes lammelser, svakhet eller manglende koordinering av muskulaturen.
⦁ Taleapraksi – Redusert evne til å utføre viljestyrt tale, til tross for normal kraft og koordinasjon i muskulaturen.

Har du afasi, er lite bevegelig og balansen er rammet, kan du få tilrettelagt logopedisk behandling i ditt hjem eller der du bor. Jeg kan også tilby behandling via PC/skjerm uavhengig hvor du bor i landet.

Helfo gir full refusjon for behandling hos privat logoped med henvisning fra lege/nevrolog

Demens
Tilstanden kjennetegnes som tap av ulike funksjoner i hjernen – deriblant språkevnen.
Kjennetegn er:
⦁ Manglede ordforråd
⦁ Usammenhengende setninger
⦁ Repetitiv tale
⦁ Vansker med å forstå meninger i det som blir sagt.

PPA – Primær progressiv afasi
Dette er en type demens der vansker med språk oppstår som et hovedsymptom i starten av sykdomsforløpet.

Jeg kan tilby oppfølging og veiledning for personer med demens, der språk oppstår som hovedsymptom. Er du lite bevegelig eller har utfordringer med balanse, kan du får tilrettelagt logopedisk behandling i hjemmet.

Vi svelger så mange som 600 ganger i døgnet, men tenker vi i noen grad over denne prosessen bevisst? Mange nerver og muskler er involvert når vi drikker, spiser og svelger. Hvis noen av musklene blir skadet eller svekkes av sykdom vil man kunne få spise og eller svelgvansker – Dysfagi

Spise og svelgvansken er ikke en sykdom i seg selv. Det er et symptom som følge av sykdom eller tilstander hvor skader oppstår i muskler og nerver som kontrollerer svelging. Tilstanden kan oppstå gradvis i forbindelse med progredierende sykdommer eller etter akutte sykdommer og tilstander.

Eksempler på sykdommer som kan føre til dysfagi er:
⦁ Hjerneslag
⦁ Hjernesvulst
⦁ Hjerneskade
⦁ Infeksjoner i nervesystemet
⦁ Kreft i munn og svelg
⦁ Nevrologiske sykdommer som MS, ALS, Parkinsons sykdom, cerebral parese og demens.

Dysfagi utvikles også hos eldre med en svekket allmenntilstand eller etter kirurgiske inngrep.

Spise‐ og svelgevansker kan gi flere utfordringer ved måltider.
⦁ Vansker med å tygge og bearbeide mat.
⦁ Forsinkelse når du skal sette i gang svelging, det vil si at du holder mat og drikke i munnen mer enn 3 sekunder etter tygging
⦁ Lekkasje, mat og drikke kan renne ut av munnen.
⦁ Rester av mat blir liggende i munnen etter at du har spist.
⦁ Surklete stemme etter svelging, eller mye slim i munnen og i svelget som påvirker stemmekvaliteten og gjør det tyngre å svelge.
⦁ Hoste, under og/eller etter måltidene
⦁ Følelsen av at maten sitter fast i halsen
⦁ Endra pustemønster/ vansker med å puste både før og etter svelging.
⦁ Hoster/kremter ved måltidet.
⦁ Mat fester seg i halsen og du må ettersvelge flere ganger.
⦁ Mat og drikke kjem opp i nesen.
⦁ Smerter i munnen eller svelget ved svelging
⦁ Du bruker mer enn 30 minutter på et måltid
⦁ Mangel på sensibilitet, feilsvelging av mat og drikke ned luftrøret kan føre til lungebetennelse
⦁ Gjentatte lungebetennelser (pneumonier)
⦁ Vansker med å holde vekta
⦁ Unngår enkelte matvarer
⦁ Har nedsatt appetitt
⦁ Å du unngår å spise sammen med andre.

Hva gjør logopeden
⦁ Utfører Samtale/kartlegging
⦁ Måltidsobservasjon, tar svelgundersøkelse
⦁ Gir Råd og veiledning i forhold til konsistens på mat
⦁ Samtale med pårørende
⦁ Opptrening
⦁ Samarbeider med tverrfaglig team, lege og KEF (Klinisk ernæringsfysiolog)
⦁ Henvise til lege for kliniske svelgundersøkelser på sykehus

Helfo gir full refusjon for behandling hos privat logoped – med henvisning fra fastlege eller nevrolog.

Stemmevansker er endringer i stemmekvalitet som følge av medfødt eller ervervet sykdom eller en forstyrrelse i taleapparatet. Noen ganger har dette en medisinsk bakenforliggende årsak som for eksempel:

⦁ Pareser
⦁ Ødemer
⦁ Svulster
⦁ Polypper
⦁ Hjerneslag
⦁ Eller nevrologiske tilstander som ALS, Multippel Sklerose eller Parkinsonisme.

Her er det snakk om tilstander som på ulike måter påvirker den motoriske kontrollen i taleapparatet, forstyrrer stemmebåndenes bevegelighet, legger press på nervebanen til strupen og forstyrrer nervesignalene knyttet til pust og stemme.

Slike stemmevansker kalles for organiske
⦁ Polypper
⦁ Kreft
⦁ Reinkes Ødem
⦁ Reflux
⦁ Leppe-, kjeve-, ganespalte
⦁ Medfødte misdannelser i strupen
⦁ Påført ved kirurgi eller intubering ved for tidlig fødsel.

I de aller fleste tilfeller skyldes stemmevansker overforbruk eller feilbruk av pust og stemme. Overdreven muskelaktivitet i forbindelse med stemmebruk er ofte årsaken til begynnende ubehag, smerter og tretthet i stemmen. Det kan starte med en forkjølelse. Likedan kan stress og vanskeligheter i hverdagen være en medvirkende faktor til at stemmen svikter. Vanskene omtales da som funksjonelle.

I noen tilfeller så kan funksjonelle vansker føre til strukturelle endringer på strupen som for eksempel stemmebåndsknuter, betennelse/opphovning på eller rundt stemmebåndene. Dette er et godt eksempel på at det ikke alltid er lett og skille organiske og funksjonelle vansker fra hverandre i klinisk sammenheng. Organiske stemmevansker kan også føre til feil bruk ved at man forsøker å kompensere for en svak, skurrete eller hes stemme.

Noen yrker gir økt risiko for funksjonelle stemmevansker, fordi
⦁ man må bruke stemmen intensivt gjennom en hel arbeidsdag (eks: lærer, prest, barnehageyrke, sangere, foredragsholdere)
⦁ Prate over vedvarende bakgrunnsstøy.
⦁ Har en snakkesalig personlighet
⦁ Bruker uhensiktsmessig stemmeteknikk (prater unødig for kraftfullt, prater i feil stemmeleie)
⦁ Pusteteknikken (høykostal pust)
⦁ Emosjonelle vansker
⦁ Har hobbyer/interesser som krever mye bruk av stemmen.

Tilhører man noen av disse gruppene må man være særlig oppmerksom på symptomer relatert til stemmevansker som:
⦁ Endret stemmekvalitet: hes, skurr, pip, grov, ustabil og afonisk
⦁ Ubehag ved stemmebruk: smerter, kremting, klump i halsen
⦁ Generell stemmetretthet: svak, kraftløs, stemmebrist, ustabil
⦁ Endret stemmeleie: mer monotont og dypere /lysere enn før.

Barn kan også få stemmevansker. Barn kan på ulike måter også feilbruke stemmen og få funksjonelle vansker. Vanskene arter seg som heshet og kan oppstår som en følge av mye og for kraftig bruk av stemmen (for eksempel roping ifm lek), sang med presset stemme eller annen overbelastning av stemmen, (i lek der de belaster stemmen feil, det lages lyder) Vanskene kan også ramme barn som er pratsomme og aktive, de som har mye på hjertet både hjemme og på skolen Det er ikke uvanlig at baren får knuter stemmebåndet.

Barn kan også få organiske stemmevansker på lik linje med voksne. De er ofte utsatt for påførte stemmevansker i forbindelse med intubasjoner etc. fordi deres strupehode er mindre enn voksenes.

Før en Logopedisk Behandling
Før henvisning til logoped bør det foreligge en undersøkelse av strupen hos en øre-nese- halsspesialist. Her avdekkes det om det skyldes feilbruk eller alvorlig sykdom som krever medisinsk behandling.

Behandling hos logoped
Ved funksjonelle stemmevansker bør en logopedisk behandling settes i gang umiddelbart for å hindre forverring av symptomer og langvarige konsekvenser av vansken (sykemelding, isolasjon)

Den logopediske behandlingen skjer ut i fra lyte. Veiledning og ulike øvelser gis den enkelte og tar sikte på å bedre vansken. Her kan det dreie seg om bevisstgjøring av riktig balanse mellom stemmebruk og hvile, hensiktsmessig puste- og stemmeteknikk, kroppsholdning og øvelser som styrker pust og stemme.

Ved organiske stemmevansker er det medisinsk behandling som først er nødvendig. En logoped venter på klarsignal for å starte opp videre behandling, dette tar ofte litt tid. Her skjer veiledning og behandling fra logoped ofte i samråd med lege. Det kan være viktig før og parallelt med medisinsk behandling.

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for vansker som går utover verbal kommunikasjon ved å endre talestrømmen på en uhensiktsmessig måte. Underkategorier av taleflytvansker er stamming og løpsk tale. Både stamming og løpsk tale innebærer vansker som forstyrrer talens flyt. Begge vanskene kan føre til utfordringer på ulike nivåer i kommunikasjon med andre mennesker.

Løpsk tale er en kommunikasjons- og taleflytvanske som kan ha mange ulike kjennetegn. Personer med løpsk tale vil ofte ha:

• uregelmessig, gjerne svært hurtig taletempo,
• støtvis og urytmisk tale og/eller uorganisert setningsstruktur.

Oppfølging hos logoped kan deles inn i tre faser:

Kartlegging: Identifisering og bevisstgjøring rundt de kjennetegnene som er mest framtredende hos hver enkelt person.
Behandling: Rette fokus mot å gjøre talen mer tydelig, hvor taletempoet er tilpasset den enkelte kommunikasjonssituasjonen.
Vedlikehold: Arbeide med å vedlikeholde de gode talestrategiene og overføre dem til hverdagslige situasjoner. 

Personer med løpsk tale snakker ikke raskt og utydelig med vilje, men på grunn av en ørliten nevrologisk ubalanse i hjernen. Å endre talen er dermed en tidkrevende og slitsom prosess.

Mange personer med Parkinson kan oppleve stivhet i kroppen, bevegelsene blir mindre og langsomme i tillegg kan man få skjelvinger. Sykdommen kan føre til endringer på stemme, kommunikasjonsevnen, spise og svelgefunksjon, på sikling og munntørrhet.

Forskning viser oss at så mange som 60-90% av personer med Parkinson kan før eller siden oppleve vansker knytt opp mot evnen til kommunikasjon.

Trening på kommunikasjon bør starte så tidlig så mulig i sykdomsforløpet. Enkle stemmeøvelser bør gjøres regelmessig på lik linje med annen trening. Trening er viktig for å etablere gode daglige treningsrutiner samt vedlikeholde funksjonsnivået lengst mulig. Endringene skjer gradvis og man opplever ikke konsekvensene før de har blitt store og man har kommet lengre ut i sykdomsforløpet.

Parkinsons sykdom kan gi endringer og vansker med funksjoner som:
⦁ Pust
⦁ Stemmekvalitet
⦁ Spise og svelgfunksjon
⦁ Ansiktsmimikk
⦁ Sikkel og munntørrhet
⦁ Oralmotorikk

Hva kan jeg tilby deg for å hjelpe deg med dine utfordringer
⦁ En grundig oppstarts samtale og kunnskapsdeling
⦁ Tilbud om trening på de ulike utfordringene
⦁ Gruppetrening/ Enkelttimer
⦁ Treningen tar sikte på forebygge og stryke funksjonene.
⦁ EMST150
⦁ PLVT- stemmetreingsprogram for Parkinsons sykdom

Jeg er medlem av ParkinsonNet – som er et internasjonalt nettverk bestående av ulike fagpersoner som arbeider med Parkinsonisme.

Helfo gir full refusjon for behandling hos privat logoped – med henvisning fra fastlege eller nevrolog.

Oralmotorikk omhandler muskulatur i ansiktet, munn og svelg som brukes i tale, til spising, drikke, svelge, mimikk og rense munnhulen og kunne håndtere spytt.

Bevegelsene som vi trenger for å utføre disse motoriske oppgavene læres, finjusteres og automatiseres gjennom en naturlig utvikling. Nettopp derfor tenker de fleste av oss ikke så mye over denne innlæringsprosessen eller hvordan oppgavene utføres når den er automatisert.

Noen ganger forstyrres eller forsinkes den naturlige utviklingen av oralmotorikken, dermed får man utfordringer knyttet til bevegelse, kontroll og eller koordinering av oralmotoriske muskler.

Dette kan være en følge av medfødte syndromer, utviklingsforstyrrelser, eller ervervede skader og sykdomstilstander. I mange tilfeller kan funksjonene som er svekket justeres, bedres/styrkes med riktig stimulering og trening.

Målet med oralmotorisk trening har til hensikt å forbedre/styrke, stabilisere og vedlikeholde orofacial funksjon. Gjennom økt bevegelighet, tonus, kontroll og koordinering av muskulatur kan sikling reduseres, tale kan bli tydeligere, og bearbeiding/svelging av mat og drikke bli enklere.

Multippel Sklerose er en nevrologisk sykdom som angriper fettstoffet myelin og nervetrådene i sentralnervesystemet. Myelin fungerer som en isolasjonskappe rundt nervetrådene i hjerne og ryggmarg og sørger for at nervesignalene ledes effektivt mellom nerveceller.

Når isolasjonslaget brytes ned, blir nervesignalene forstyrret og blokkert, det resulterer i at nervecellene til slutt blir ødelagt. Dette kan forstyrre hjernens funksjon på ulike måter, avhengig av graden av myelinødeleggelse og hvor i hjernen eller ryggmargen skadene er mest utbrett.

Hvilke symptomer som utvikles avhenger av hvor i hjernen eller ryggmargen myelin ødeleggelsen finner sted, og de færreste får alle symptomer. Ofte opptrer de i anfall såkalte attakker som kommer og går.

Du kan få hjelp med hos logopeden med:
⦁ Pust
⦁ Stemmekvalitet
⦁ Spise og svelgfunksjon
⦁ Ansiktsmimikk
⦁ Sikkel og munntørrhet
⦁ Oralmotorikk
⦁ Artikulasjonsvansker og kommunikasjonsvansker
⦁ Kognitiv trening

Hva kan jeg tilby deg for å hjelpe deg med dine utfordringer
⦁ Samtale, råd og veiledning
⦁ Tilbud om trening på de ulike utfordringene
⦁ Treningen tar sikte på forebygge og stryke funksjonene.
⦁ EMST150

Helfo gir full refusjon for behandling hos privat logoped – med henvisning fra fastlege eller nevrolog.